Ragnfrid Kogstad forsvarte sin doktoravhandling for graden dr.philos. 28. september: Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse.
Sammendrag:
Sosiolog Ragnfrid Kogstad har undersøkt pasienters egne erfaringer med det psykiske helsevernet og sett på hva slags innsikt disse erfaringene kan gi oss i behandlingskulturer, krenkelser, brukerrettigheter, bedringsprosesser, sosiale nettverks betydning, gyldiggjøring og makt. Undersøkelsen viser at psykiatriske pasienter/brukere av psykisk helsetjeneste opplever krenkelser i en grad som ikke kan forklares uten å ta med i betraktningen et system der det er legitimt å ignorere brukernes stemmer og hvor de profesjonelle, ut fra eget skjønn, kan vurdere brukerens selvinnsikt, samtykkekompetanse og behandlingsbehov. Samtidig ser vi at brukerne opplever svært ulike kulturer. Kulturer preget av dialog og respekt lever side om side med mer monologiske og instrumentelle kulturer. Brukerne erfarer klart de beste resultatene i møte med dialogiske kulturer. Videre viser sosiale nettverk seg ikke bare å være en buffer i krisesituasjoner, men kan også bety hjelp i selv de mest alvorlige kriser. De som mangler sosiale nettverk, er dobbelt utsatt; de risikerer også mer negative erfaringer i møte med det profesjonelle hjelpeapparatet. Brukernes egne beskrivelser av hva som hjelper handler særlig om gode relasjoner og tilfredsstillelsen av universelle, menneskelige behov, men peker også på de eksistensielle løsningene, og utfordrer dermed grunnleggende oppfatninger av hva som er innholdet i psykiske lidelser.
Nyere undersøkelser viser at temaene i denne undersøkelsen fra 2002 er like aktuelle i 2010. Det er fortsatt av største betydning å forstå hvordan verdighet kan beskyttes og krenkelser unngås. Lovgiving – bl.a. at norsk lovverk harmoniseres med FNs diskrimineringskonvensjon (2006) – er avgjørende, men også byggingen av dialogiske kulturer og en dypere, mer eksistensiell, forståelse av årsaker og innhold i psykiske lidelser. Gyldiggjøringen av brukerstemmene er også avgjørende for å kunne realisere demokratiets verdier knyttet til likeverdige kommunikasjonsfellesskap.
Sammendrag:
Sosiolog Ragnfrid Kogstad har undersøkt pasienters egne erfaringer med det psykiske helsevernet og sett på hva slags innsikt disse erfaringene kan gi oss i behandlingskulturer, krenkelser, brukerrettigheter, bedringsprosesser, sosiale nettverks betydning, gyldiggjøring og makt. Undersøkelsen viser at psykiatriske pasienter/brukere av psykisk helsetjeneste opplever krenkelser i en grad som ikke kan forklares uten å ta med i betraktningen et system der det er legitimt å ignorere brukernes stemmer og hvor de profesjonelle, ut fra eget skjønn, kan vurdere brukerens selvinnsikt, samtykkekompetanse og behandlingsbehov. Samtidig ser vi at brukerne opplever svært ulike kulturer. Kulturer preget av dialog og respekt lever side om side med mer monologiske og instrumentelle kulturer. Brukerne erfarer klart de beste resultatene i møte med dialogiske kulturer. Videre viser sosiale nettverk seg ikke bare å være en buffer i krisesituasjoner, men kan også bety hjelp i selv de mest alvorlige kriser. De som mangler sosiale nettverk, er dobbelt utsatt; de risikerer også mer negative erfaringer i møte med det profesjonelle hjelpeapparatet. Brukernes egne beskrivelser av hva som hjelper handler særlig om gode relasjoner og tilfredsstillelsen av universelle, menneskelige behov, men peker også på de eksistensielle løsningene, og utfordrer dermed grunnleggende oppfatninger av hva som er innholdet i psykiske lidelser.
Nyere undersøkelser viser at temaene i denne undersøkelsen fra 2002 er like aktuelle i 2010. Det er fortsatt av største betydning å forstå hvordan verdighet kan beskyttes og krenkelser unngås. Lovgiving – bl.a. at norsk lovverk harmoniseres med FNs diskrimineringskonvensjon (2006) – er avgjørende, men også byggingen av dialogiske kulturer og en dypere, mer eksistensiell, forståelse av årsaker og innhold i psykiske lidelser. Gyldiggjøringen av brukerstemmene er også avgjørende for å kunne realisere demokratiets verdier knyttet til likeverdige kommunikasjonsfellesskap.
