Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse med har samarbeidet med Nasjonal kompetansetjeneste ROP om programmet for ROP-dagen.
Tirsdag 13.1. møtte 450 personer, dvs. en full sal opp på årets ROP-dag. Tema for dagen var Recovery-orienterte forståelser og praksiser: Recovery som personlig og sosial prosess.
Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP, innledet dagen med å gi en kort oppsummering om at høy dødelighet, lav livskvalitet, bostedsløshet, arbeidsløshet og lite samarbeid med pårørende ofte kjennetegner livet til mennesker med ROP-lidelser. Vi har fortsatt fokus på en biologisk forståelse, dvs. at mennesker med ROP-lidelser har «en skade på hjernen» som må repareres. Som motvekt til dette har «recovery»- tilnærmingen har fått stadig større oppmerksomhet i måten å tilnærme seg ROP-lidelser på. Recovery-forståelsen tar avstand fra den ensidige naturvitenskaplige måten å forstå på. Recovery åpner for at personens egne mål og ambisjoner i fht. egen bedring skal ha avgjørende vekt.
Ottar Ness førsreamenuensis ved senter for psykisk helse og rus ved høgskolen i Buskerud og Vestfold uttalte at recovery handler om å støtte livsprosesser, hverdagsliv og at personen og hjelperen sammen kan finne en mening i erfaringene og sette dem i en sammenheng. Ness minnet oss om at opptrappingsplanen sier at vi må bort fra kronisitets-begrepet i måten vi møter mennesker med ROP-lidelser på.
I løpet av dagen fikk vi høre flere gripende historier fra mennesker med egenerfaring. To personer med brukererfaring fortalte om egne recovery-prosesser. Fra et liv med rus, kriminalitet og vold måtte de endre på alt. Det innebar bla. å finne seg selv og egen identitet, finne språk og temaer å snakke om som fungerte i «det normale livet», møte redsel og være nysgjerrige på hva hverdagslivet kan innebære. De understreket at det er viktig at folk rundt er «medbærere» av håp, og kan bidra til at personen i bedring faktisk ser dette selv. Videre framhevet de selvhjelpsgrupper og likemenn som svært viktige faktorer som kan bidra mye i et menneskes recovery-prosess.
Geoff Sheperd (Professor og psykologspesialist-leder ImROC* programmet) og Julie Repper (sykepleier med egenerfaring, ImROC*-rådgiver og leder utviklingen av recovery-orienterte tjenester i Notthingham) holdt et engasjerende foredrag om hvordan de jobber med å bistå de lokale tjenestene til bli mer effektive i arbeidet med recovery. De har vært med i etableringen av «Recovery colleges» hvor mennesker med brukererfaringer kan gå. Erfaringen fra disse er at mange tar fag/emner, og opparbeider kompetanse som gjør at de får jobb og kommer seg videre i livet. Sheperd og Repper understreket at erfaringskompetanse er helt vesentlig i recovery-orienterte tjenester. Stillinger som erfaringskonsulenter er derfor en nødvendighet i psykiske helsetjenester. De sammenlignet psykiske helsetjenester med IKEA hvor folk med brukererfaring gjorde ting «sammen med» i stedet for å fortelle folk om hvordan. I England hadde antall sykesengeplasser blitt redusert (4:1) i kraft av at likemannsarbeidet ble en vanlig del av de psykiske helsetjenestene.
Brukere fra Amalie Skrams hus i Bergen var godt representert på ROP-dagen. De fortalte at mobilisering av grasrota gjorda at kommunale politikere kom på banen og støttet etableringen av huset. Brukerne fortalte at «huset» for dem hadde betydd og betyr mye i deres recovery. Huset er godt sted å være, her møter man likemenn, deltar på felles aktiviteter som for eksempel, trening, turer, spille musikk og synge og å delta i andre kreative aktiviteter. Brukerne opplever Amalie Skrams hus som en levende recoveryorientert tjeneste.
Dette var noe av det som ble presentert på ROP- dagen. For mer om ROP-dagen, Recovery og rus se: http://roptv.no/
www.Napha.no
www.recoveryverksteder.no
www.snakkomrus.no
* ImROC=Implementing Recovery through organisational change
