Mer pakkeforløpsdebatt

Den 7. desember ga forskerne Eva Biringer og Miriam Hartveit ved Helse Fonna et tilsvar til NFPHs innlegg om pakkeforløp i Dagens medisin: Ja til ei betre teneste. Selv om NFPH støtter forskerne i å gå inn for forbedringer i psykisk helsevern, ser vi ikke at pakkeforløp bør være veien å gå. Dette skriver styremedlem Sigrid Ramdal om i et nytt innlegg som ble publisert idag: Mer standardisering gir ikke mer brukermedvirkning.

Og som om ikke dét skulle være nok, ble det også idag publisert et innlegg om temaet på NRK ytring. Her er det universitetslektor og erfaringsformidler ved universitetet i Agder, Gunnhild Ruud Lindvig, som skriver om sin bekymring for innføring av pakkeforløp, ut fra et brukerperspektiv: Pakkeforløp i psykisk helse God pakkelesning!

Les mer

Kunnskapsløst om pakkeforløp

Helseminister Bent Høie har lagt fram forslag om å innføre såkalte pakkeforløp i psykisk helsevern, etter modell fra tilsvarende forløp innen kreftbehandling. Mange fagpersoner og brukere har uttalt seg svært kritisk om forslaget. Nå har NFPH gitt sin vurdering, i et innlegg i Dagens medisin.
Innlegget kan leses her:

http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/09/kunnskapslost-om-pakkeforlop/

Les mer

Om forståelse av psykiske problemer

Vi i styret forsøker å holde oss oppdatert på hva som skrives og uttales om psykisk helse-feltet i media. I vinter/vår foregikk det en debatt om såkalte antipsykotiske medisiner i Klassekampen. Vi hadde lyst til å melde oss på debatten, og sendte inn et innlegg. Dessverre ble det ikke antatt, men vi bringer det isteden her i bloggen, til glede for våre følgere.

 

PÅ TIDE Å FORLATE SYKDOMSMODELLEN

Den siste tiden har det i Klassekampen pågått en interessant debatt om legemidler betegnet som antipsykotika. 25. mars gir Erik Johnsen og Rune A. Kroken et tilsvar til Peter Gøtschze som vi mener fortjener en kommentar.

De beskriver alvorlige psykiske problemer, nærmere bestemt psykose og diagnosen schizofreni, ut fra en snever biologisk sykdomsmodell. Vi har nok kunnskap i dag til å vite at en slik forståelse ikke er dekkende for noen form for psykiske problemer. «Schizofreni» er ikke en spesifikk sykdom, men en sekkebetegnelse på psykiske tilstander som innebærer å miste grepet om virkeligheten i perioder. Svært mange som utvikler slike tilstander, har en bakgrunn med traumer eller belastninger. Fattigdom og tilhørighet til lavere samfunnsklasser er også faktorer som øker risikoen. Det er forskningsmessig hold for å se alvorlige psykiske tilstander i sammenheng med livshistorie, og altså ikke som hovedsakelig biologisk fundert sykdom.

Innlegget nevner ikke at mange som får diagnosen schizofreni, faktisk kommer seg helt og blir symptomfrie, eller at mange kan oppnå god livskvalitet selv om de av og til vil ha behov for hjelp. Veiene til det vi kan kalle «recovery» eller et godt og meningsfullt liv, kan være like mangfoldige som menneskene og tilstandene det dreier seg om. Forskning viser at mange har nytte av ulike former for samtaleterapi, kunst- og uttrykksterapi og familiearbeid. Likeledes er økonomi, arbeid og sosialt liv viktige elementer i recovery-prosesser.

Johnsen og Krokens beskrivelse bidrar til å sementere gamle myter om alvorlige psykiske tilstander som uforståelige og uhelbredelige sykdommer. Tiden er overmoden for å forlate en slik ensidig forståelse, og for å innse at psykiske problemer – også alvorlige tilstander – må sees i sin kontekst. Når mennesker utvikler slike problemer, bør de møtes med en ydmyk holdning, med forsøk på å forstå symptomenes mening, og med et helhetssyn på mennesket, hvor mange faktorer har spilt inn på problemene og mange faktorer kan bidra til bedring.

Sigrid Ramdal,

Norsk forening for psykisk helsearbeid

Les mer

ROP-dagen 13.01.15 - Oslo Kongressenter

Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse med har samarbeidet med Nasjonal kompetansetjeneste ROP om programmet for ROP-dagen.


Tirsdag 13.1. møtte 450 personer, dvs. en full sal opp på årets ROP-dag. Tema for dagen var Recovery-orienterte forståelser og praksiser: Recovery som personlig og sosial prosess.

Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP, innledet dagen med å gi en kort oppsummering om at høy dødelighet, lav livskvalitet, bostedsløshet, arbeidsløshet og lite samarbeid med pårørende ofte kjennetegner livet til mennesker med ROP-lidelser. Vi har fortsatt fokus på en biologisk forståelse, dvs. at mennesker med ROP-lidelser har «en skade på hjernen» som må repareres. Som motvekt til dette har «recovery»- tilnærmingen har fått stadig større oppmerksomhet i måten å tilnærme seg ROP-lidelser på. Recovery-forståelsen tar avstand fra den ensidige naturvitenskaplige måten å forstå på. Recovery åpner for at personens egne mål og ambisjoner i fht. egen bedring skal ha avgjørende vekt.


Ottar Ness førsreamenuensis ved senter for psykisk helse og rus ved høgskolen i Buskerud og Vestfold uttalte at recovery handler om å støtte livsprosesser, hverdagsliv og at personen og hjelperen sammen kan finne en mening i erfaringene og sette dem i en sammenheng. Ness minnet oss om at opptrappingsplanen sier at vi må bort fra kronisitets-begrepet i måten vi møter mennesker med ROP-lidelser på.


I løpet av dagen fikk vi høre flere gripende historier fra mennesker med egenerfaring. To personer med brukererfaring fortalte om egne recovery-prosesser. Fra et liv med rus, kriminalitet og vold måtte de endre på alt. Det innebar bla. å finne seg selv og egen identitet, finne språk og temaer å snakke om som fungerte i «det normale livet», møte redsel og være nysgjerrige på hva hverdagslivet kan innebære. De understreket at det er viktig at folk rundt er «medbærere» av håp, og kan bidra til at personen i bedring faktisk ser dette selv. Videre framhevet de selvhjelpsgrupper og likemenn som svært viktige faktorer som kan bidra mye i et menneskes recovery-prosess.


Geoff Sheperd (Professor og psykologspesialist-leder ImROC* programmet) og Julie Repper (sykepleier med egenerfaring, ImROC*-rådgiver og leder utviklingen av recovery-orienterte tjenester i Notthingham) holdt et engasjerende foredrag om hvordan de jobber med å bistå de lokale tjenestene til bli mer effektive i arbeidet med recovery. De har vært med i etableringen av «Recovery colleges» hvor mennesker med brukererfaringer kan gå. Erfaringen fra disse er at mange tar fag/emner, og opparbeider kompetanse som gjør at de får jobb og kommer seg videre i livet. Sheperd og Repper understreket at erfaringskompetanse er helt vesentlig i recovery-orienterte tjenester. Stillinger som erfaringskonsulenter er derfor en nødvendighet i psykiske helsetjenester. De sammenlignet psykiske helsetjenester med IKEA hvor folk med brukererfaring gjorde ting «sammen med» i stedet for å fortelle folk om hvordan. I England hadde antall sykesengeplasser blitt redusert (4:1) i kraft av at likemannsarbeidet ble en vanlig del av de psykiske helsetjenestene.


Brukere fra Amalie Skrams hus i Bergen var godt representert på ROP-dagen. De fortalte at mobilisering av grasrota gjorda at kommunale politikere kom på banen og støttet etableringen av huset. Brukerne fortalte at «huset» for dem hadde betydd og betyr mye i deres recovery. Huset er godt sted å være, her møter man likemenn, deltar på felles aktiviteter som for eksempel, trening, turer, spille musikk og synge og å delta i andre kreative aktiviteter. Brukerne opplever Amalie Skrams hus som en levende recoveryorientert tjeneste.


Dette var noe av det som ble presentert på ROP- dagen. For mer om ROP-dagen, Recovery og rus se: http://roptv.no/
www.Napha.no 
www.recoveryverksteder.no
www.snakkomrus.no 

* ImROC=Implementing Recovery through organisational change

Les mer