Om forståelse av psykiske problemer

Vi i styret forsøker å holde oss oppdatert på hva som skrives og uttales om psykisk helse-feltet i media. I vinter/vår foregikk det en debatt om såkalte antipsykotiske medisiner i Klassekampen. Vi hadde lyst til å melde oss på debatten, og sendte inn et innlegg. Dessverre ble det ikke antatt, men vi bringer det isteden her i bloggen, til glede for våre følgere.

 

PÅ TIDE Å FORLATE SYKDOMSMODELLEN

Den siste tiden har det i Klassekampen pågått en interessant debatt om legemidler betegnet som antipsykotika. 25. mars gir Erik Johnsen og Rune A. Kroken et tilsvar til Peter Gøtschze som vi mener fortjener en kommentar.

De beskriver alvorlige psykiske problemer, nærmere bestemt psykose og diagnosen schizofreni, ut fra en snever biologisk sykdomsmodell. Vi har nok kunnskap i dag til å vite at en slik forståelse ikke er dekkende for noen form for psykiske problemer. «Schizofreni» er ikke en spesifikk sykdom, men en sekkebetegnelse på psykiske tilstander som innebærer å miste grepet om virkeligheten i perioder. Svært mange som utvikler slike tilstander, har en bakgrunn med traumer eller belastninger. Fattigdom og tilhørighet til lavere samfunnsklasser er også faktorer som øker risikoen. Det er forskningsmessig hold for å se alvorlige psykiske tilstander i sammenheng med livshistorie, og altså ikke som hovedsakelig biologisk fundert sykdom.

Innlegget nevner ikke at mange som får diagnosen schizofreni, faktisk kommer seg helt og blir symptomfrie, eller at mange kan oppnå god livskvalitet selv om de av og til vil ha behov for hjelp. Veiene til det vi kan kalle «recovery» eller et godt og meningsfullt liv, kan være like mangfoldige som menneskene og tilstandene det dreier seg om. Forskning viser at mange har nytte av ulike former for samtaleterapi, kunst- og uttrykksterapi og familiearbeid. Likeledes er økonomi, arbeid og sosialt liv viktige elementer i recovery-prosesser.

Johnsen og Krokens beskrivelse bidrar til å sementere gamle myter om alvorlige psykiske tilstander som uforståelige og uhelbredelige sykdommer. Tiden er overmoden for å forlate en slik ensidig forståelse, og for å innse at psykiske problemer – også alvorlige tilstander – må sees i sin kontekst. Når mennesker utvikler slike problemer, bør de møtes med en ydmyk holdning, med forsøk på å forstå symptomenes mening, og med et helhetssyn på mennesket, hvor mange faktorer har spilt inn på problemene og mange faktorer kan bidra til bedring.

Sigrid Ramdal,

Norsk forening for psykisk helsearbeid