Vedtatte årsmøtepapirer

Vedtekter for NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID 2010 - 2012

§ 1 Foreningens navn

Foreningens navn er: Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid (NFPH) og ble stiftet 2. oktober 2009.

§ 2 Formål

Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid har følgende mål for virksomheten:

• Fremme interesse for fagområdet psykisk helsearbeid
• Fremme samarbeid og kontakt mellom ulike fag- og brukermiljøer
• Være en høringsinstans for statlig myndighet, herunder helsedirektoratet, helseforetak, KS, kommuner og frivillige interesseorganisasjoner
• Fremme forslag til myndigheter angående organisering og innhold i psykisk helsearbeid
• Organisere seminarer og konferanser som stimulerer til debatt
• Stimulere / fremme forskning og annen fagutvikling innen psykisk helsearbeid
• Være en støttegruppe for Tidsskrift for psykisk helsearbeid og stille med en representant i fagrådet til tidsskriftet

§ 3 Juridisk person

Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Foreningen kan ikke stifte gjeld.

§ 4 Medlemmer

Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid er åpen for alle med interesse for psykisk helsearbeid.

Medlemskapet er personlig, og kan bare sies opp skriftlig. Det fornyes årlig ved å betale medlemskontingent. Medlemslisten oppdateres i forkant av hvert årsmøte. Medlemmer får tilbud om kurs og seminarer og inkludert i medlemsskapet er (fra 2011) abonnement på Tidsskrift for psykisk helsearbeid.

§ 5 Stemmerett

Alle medlemmer har stemmerett og kan fremme forslag til årsmøtet.

§ 6 Kontingent

Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet.

§ 7 Godtgjøring til medlemmene

• Ingen medlemmer skal motta honorar for sine verv.
• Foreningen kan dekke kostnadene til bevertning i forbindelse med avvikling av årsmøtet.

§ 8 Årsmøte

Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet og avholdes hvert annet år. Innkalling og sakspapir sendes ut i hovedsak på e-post minst tre uker før møtet finner sted. Medlemmer kan sende inn saker til årsmøtet. Disse må være tilsendt styret minst seks uker før årsmøtet. Kunngjøring av årsmøtets tidspunkt må skje minst tre måneder før møtet.

§ 9 Ledelse av årsmøtet

Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten velges på årsmøtet.

§ 10 Stemmegivning på årsmøtet

Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Avstemning foretas ved håndsopprekning. Avholdende stemmer skal anses som ikke avgitt.

§ 11 Årsmøtets oppgaver

Årsmøtet skal:

1. Velge dirigent, sekretær og to protokollunderskrivere til årsmøtet
2. Fastsette foreningens vedtekter
3. Behandle og godkjenne styrets beretninger
4. Behandle og godkjenne foreningens regnskap i revidert stand
5. Fastsette medlemskontingent
6. Behandle og fastsette fagligpolitisk plattform, handlingsprogram og budsjett
7. Behandle innkomne forslag
8. Velge:
   1. Styreleder
   2. Styremedlemmer (jf. §12)
   3. To revisorer
   4. Valgkomité

Vedtak fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har dirigenten dobbeltstemme. Medlemmer i foreningen har tale-, forslags- og stemmerett. Som medlemmer regnes personer som har betalt medlemskontingenten for inneværende år. Ikke-medlemmer kan delta på årsmøtet, men har ikke tale-, forslags- eller stemmerett. Årsmøtet kan vedta å gi ikke-medlemmer talerett under behandlingen av enkeltsaker.

Ekstraordinært årsmøte holdes dersom leder/styret eller minst halvparten av foreningens medlemmer krever det. Innkallingen skal skje med minst en ukes skriftlig varsel. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen.

§ 12 Styret

Foreningen ledes av et styre på 5 personer og velges på årsmøtet. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene, og er årsmøtets utførende organ som forbereder, iverksetter og gjennomfører de vedtak som årsmøtet fatter.

Styret skal:

1. Bestå av leder, nestleder, sekretær, kasserer og 2 vararrepresentanter. I tillegg skal et medlem i redaksjonen for Tidsskrift for psykisk helsearbeid inngå i styret. Denne personen oppnevnes av redaktøren for TPH i samråd med styreleder. Denne personen kan ikke velges til leder av styret. Utover styreleder konstituerer styret seg selv.
2. Ha minst to møter i året og innkalles med saksdokumenter minst 14 dager før møtet.
3. Føre protokoll over alle vedtak i styret. Protokollen skal godkjennes på etterfølgende styremøte.
4. Administrere og føre nødvendig kontroll med interesseforeningens økonomi i henhold til de til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser.

Styret innkalles etter fastsatt møteplan, når lederen finner det nødvendig eller når minst tre av styrets medlemmer ber om det. Styret er vedtaksført når et flertall av styrets medlemmer er til stede. Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller styrelederens stemme dobbelt.

Det er kun styrets leder og nestleder som har rett til å uttale seg offentlig på foreningens vegne, men styret kan utpeke medlemmer til å representere foreningen i ulike råd og utvalg.

§13 Valg

Styret skal bestå av minimum en representant fra brukermiljøene, en fra det kliniske felt og en fra høgskole- eller universitet. Valgkomiteen sender forslag på kandidater til styret minst fem uker før årsmøtet. Navn på foreslåtte kandidater og valgkomiteens innstilling presenteres i årsmøtets innkalling. Som kandidater til verv betraktes bare medlemmer av NFPH og bare de som har sagt seg villig. Valg skal skje skriftlig dersom noen på årsmøtet krever det. Kandidatene velges i rekkefølge etter oppgitt stemmetall. Valgkomiteen administrerer valgene. Benkeforslag er tillatt. Alle aktuelle kandidater skal på årsmøtet være presentert med navn og begrunnet bakgrunn for et verv.

§ 14 Grupper /avdelinger

Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid kan organiseres med underavdelinger og/eller grupper. Disse kan ledes av oppnevnte tillitspersoner eller av valgte styrer

Avdelinger/grupper kan ikke inngå avtaler eller representere interesseforeningen utad uten styrets godkjennelse.

§ 15 Vedtektsendring

Endringer i disse vedtekter kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene.

§ 16 Oppløsning (§ 16 kan ikke endres.)

Oppløsning av Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte tre måneder senere. Ved oppløsning tilfaller eventuelle midler til organisasjonen Mental Helse.

Sammenslutning med andre foreninger anses ikke som oppløsning av Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid. Vedtak om sammenslutning og nødvendige vedtektsendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar med bestemmelsene om vedtektsendring, jfr. § 15.

BERETNING NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID 2. OKTOBER 2009 – 10. MAI 2010

Foreningen stiftes. Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid (NFPH) ble stiftet 2. oktober 2009 i Drammen. Det var 27 personer tilstede på stiftelsesmøtet. Her er et sammendrag av referatet fra stiftelsesmøtet:

”Bengt Karlsson informerer om bakgrunn for initiativet...og spør om salen vil velge Victoria Edwards som møteleder...det klappes for det. Victoria Edwards spør om...vi vil stifte en ny Norsk forening for psykisk helsearbeid. Forsamlingen vedtar at Norsk forening for psykisk helsearbeid skal stiftes fra og med 02.10.09.

Victoria Edwards informerer at det skal velges interimstyre som skal lede/ jobbe frem til årsmøtet i 2010 hvor endelig styre skal velges. Victoria informerer om de fem som har sagt ja til å sitte i interimstyret. Det klappes for alle. Bengt stiller og klappes inn som leder.

Bengt Karlsson sier at de i året som kommer skal se på vedtektene, rekruttere medlemmer og diskutere hva skal vi holde på med, hva skal være spesielt for oss sammenlignet med de andre eksisterende foreningene”.

Interimstyret. Bengt Karlsson ble altså valgt til leder av interimstyret på stiftelsesmøtet. På det første interimstyremøtet konstituerte styret ellers seg slik:

Bengt Karlsson, leder, Olaug Krogsæter, kasserer, Odd Volden, sekretær, Tore Dag Bøe, styremedlem og Ellen Andvig, styremedlem

Styrets arbeid. Det er avholdt fire styremøter, et i Stathelle, et i Kongsberg og to i Drammen. Alle styremøtene har vært uten forfall fra noen av styremedlemmene.

Økonomi: Overskuddet fra stiftelsesmøtet var gjort opp til: 55.703,- Kontingentsatser for 2010: 300,-, (for folk som er i arbeid). Studenter og honnør: 200,- . NFPH er registrert i Brønnøysund. Nettbankkonto er registrert.

Forholdet til Universitetsforlaget: Leder har hatt møte med Universitetsforlaget. Forslag til avtale om forholdet til Tidsskrift for psykisk helsearbeid foreligger.

Medlemsverving: Det er laget verveblankett, som er spredd i forskjellige sammenhenger. NFPH har (3. mai 2010) 65 registrerte medlemmer.

Kommunikasjon: Det er laget e-postliste til medlemmene og en enkel blogg.

Seminar: I forbindelse med årsmøtet har styret forberedt et seminar, der sentrale aktører på feltet utfordres på å komme med sine bud på hva som er de viktigste utfordringene på psykisk helsefeltet.

Årsmøteforberedelser: Det har spesielt vært arbeidet med å lage NFPHs første fagpolitiske plattform og utkast til handlingsprogram. Organisasjonens vedtekter, slik de ble lagt fram for stiftelsesmøtet, har fra styrets side ikke vært gjenstand store endringer.

REGNSKAP NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID PR. 10. MAI 2010

Inntekter:

Overført til konto 0539 7211136 02.03.10. 55.758,93

Innbetalt kontingent (26 à kr.300, 6 à kr.200) 9.000,00

I alt: 64.758,93

Utgifter:

Rekvisita 68,00

Reiseutgifter 3056,00

Ialt 3124, 00

Overskudd / disponibelt på konto 10.05. 61.634,93

KONTINGENTSATSER FOR NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID 2011 - 2012

550,- for ordinær medlemspris, 400,- for honnør, dette forutsetter at budsjettet justeres i tråd med dette av styret, og at vedtaket ikke strider mot avtalen med UF.

FAGPOLITISK PLATTFORM FOR NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID 2010 – 2012

Bakgrunn

Flere hundre års innesperring, segregering, knebling og stigmatisering har ført psykisk helsefeltet inn i det vi kan kalle den doble reduksjonismen. Den medisinske og sosiale reduksjonismen har gått hånd i hånd over lang tid og således bidratt til å støte mennesker med psykiske lidelser ut av alle ordinære og verdsatte fellesskap. For å slå tilbake denne totale paternalismen og umyndiggjøringen, må vi stille krav til alle som ønsker å bidra på psykisk helsefeltet at de kjenner, anerkjenner og legger til grunn menneskerettighetene og de funksjonshemmedes interessekamp, nasjonalt så vel som internasjonalt.

Mennesker med psykiske lidelser er alltid og i en hver sammenheng borgere med universelle rettigheter, på lik linje med andre borgere. Samfunnets og medisinens sykdoms- og behandlingsfokus må aldri overskygge at det først og fremst er krav om universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging som er psykisk lidendes hovedanliggender, på lik linje med det som gjelder andre mennesker med funksjonsnedsettelser.

Siden 1996 har det pågått en reform i psykisk helsefeltet i Norge. Den startet med Stortingsmelding 25 (1996-97). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (Sosial- og helsedepartementet, 1997). Stortingsmeldingen konkluderer slik: ”Hovedproblemene for mennesker med psykiske lidelser er at behandlingskjeden har brist i alle ledd.(…).

Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud” (s.16). Veien fremover beskrives slik samme sted: ”Hard lut må til” (s.14), og konkretiseres i form av omstillingsvilje i tjenesteapparatet, kunnskapen om psykiske helse må utfylles, endringer i holdninger til psykiske lidelser både i befolkingen og i fagmiljøene samt utvide lokale behandlingstilbud.

Reformarbeidet var forankret både i et naturvitenskapelig og et samfunnsvitenskapelig perspektiv med vekt på humanistiske idealer. Den faglige inspirasjonen ble hentet innenfor fagfeltene i Storbritannia, USA, Italia og særlig Sverige. Stortinget vedtok enstemmig Stortingsmelding 25 og at meldingen skulle følges opp med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan; Opptrappingsplanen for psykisk helse.

I ”Opptrappingsplanens mål og verdigrunnlag” beskrives et syn på menneske og psykisk helse som skal være styrende for all virksomhet i arbeidet med psykisk helse. Det skulle legges til et helhetlig syn på menneske hvor alle sider spiller inn og med personens psykiske helse. Det er en person i kontekst som erfarer psykisk uhelse og det viser seg på flere områder enn bare det biologiske eller det sosiale. Psykisk uhelse erfares både kroppslig og eksistensielt – spørsmål om en persons verdighet, integritet og selvforståelse settes i og på spill i disse erfaringene.

Det å oppleve psykisk helse er både et personlig og sosialt fenomen. Vi er alle mennesker som lever med vår psykiske helse som inkluderer psykiske vanskeligheter og opplevelser. Det er ikke en spesiell gruppe av mennesker eller en erfaring som bare noen kan oppleve. Vår psykiske helse lever i vårt daglige virke som den lidenskaplige kjærligheten til fotballaget vårt eller som den vanskelige samtalen med en kjæreste, kollega eller venn. Det å omtale en person som ”en schizofren” eller som ”psykisk syk” er en reduksjon av vedkommende til en endimensjonal person.

Opptrappingsplanen gir et begrep til det arbeidet som skal gjøres: psykisk helsearbeid. Betegnelsen brukes fordi helsetjenesten ikke lenger utelukkende skal knyttes til den medisinske subspesialiteten: Psykiatri. Organiseringen og innholdet skal omfatte alle hjelpetiltak for å bedre pasientenes psykiske helse. Dette innebærer en understrekning av ønsket om nytt innhold i tjenestene for personer med psykiske lidelser. Forskjellige tjenester: trygdeetat, arbeidskontor, helse- og sosialtjenesten skal samarbeide. De som trenger det skal få samordnet, individuelt tilpasset hjelp.

Dermed er det åpnet opp for at andre fagfolk, med en annen utdannelse enn leger og psykologer, skal spille en større rolle i det psykiske helsearbeidet. Psykisk helsearbeid åpner opp for nye profesjoner og et bredere og mer gjennomgripende tverrfaglig samarbeid. Psykisk helsearbeid som eget fag, vitenskapelig disiplin med egen tverrfaglig utdanning er etablert. Dette tilfører feltet ny komptanse og nye arbeidsformer. Dette skaper også ny diskusjon om hvordan de psykiske lidelsene skal forstås, hva en eventuell psykisk dysfunksjon skyldes og er uttrykk for, og hvordan hjelpearbeidet kan og skal drives.

Dette innebærer at kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid skal utvikles i en retning utover det tradisjonelle og det etablerte. Fagmiljøene oppfordres til å ha grunnlagsproblemene på dagsorden for å unngå pragmatisme og for å sikre et kritisk blikk på etablert viten og praksis. Mange blikk kan bidra til slike kritiske refleksjoner; brukere, pårørende, ulike fagprofesjoner og fagtradisjoner.

Jo flere stemmer som får mulighet til løfte frem sine erfaringer og kunnskap, jo bredere og samtidig individuelt tilpasset kan behovet for hjelp og støtte utformes. En sentral forutsetning i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid er anerkjennelsen av de ulike stemmene og deres legitime og demokratiske rett til å ytre seg.

Behovet for forandring

Både erfaringsbasert, helsepolitisk og forskningsmessig er behovet for å gjøre noe nytt og annerledes i samarbeidet omkring psykisk helse, veldokumentert. Rapporten ”Stykkevis og delt” (2003) viser til et stort empirisk materiale basert på enkeltpersoner, grupper og organisasjoner av brukere og deres forståelse av kvalitet i tjenestetilbudet i psykisk helsevern. Materialet viser til at mange sjeldent opplever å møte fagfolk som viser respekt gjennom å lytte til brukeren og ta dennes erfaringer på alvor og la disse få konsekvenser for samarbeidet.

Det konkluderes med: ”Summen av kvalitetsdiskusjonen antyder at det bør utvikles nytt psykisk helsearbeid (vår utheving) som organiseres ut fra brukers og pårørendes ønsker og ressurser og kontinuitet for bruker”.(Sosial- og helsedirektoratet, 2003a). Psykisk helseverns historie inneholder mange eksempler på dehumaniserende praksiser og tilsvarende forsøk på stadig å utvikle nye og humaniserende praksiser. Historien og aktuell systematisering av erfaringsbasert kunnskap tyder på at møter mellom den som søker hjelp og den som skal gi hjelp, aktualiserer praksiser som verdighet, respekt, integritet knyttet til det mellommenneskelige samarbeidet og relasjonen.

Utvidete perspektiver på psykisk helse, mennesket og kunnskap.

Opptrappingsplanen formulerer et helhetlig menneskesyn ved å forstå en person med psykiske problemer som ikke bare en pasient. Det skal tas utgangspunkt i personens åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. En persons grunnleggende behov er knyttet til det å ha sted å bo, en jobb, økonomi og inngå i sosiale fellesskap: ”Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester” (Sosial- og helsedepartement, 1998, s.6).

Denne formuleringen tydeliggjør hvordan Opptrappingsplanen for psykisk helse har et grunnleggende kunnskapsmessig prosjekt; den inviterer oss til å forstå mennesket, dets psykiske helse og kunnskapene om disse forholdene på en annen og langt mer utvidet måte. Sist, men ikke minst, inviterer den oss til å samarbeide som brukere, potensielle brukere og fagpersoner på en annen måte enn tidligere fordi innholdet og utformingen av samarbeidet skal fundamenteres hos brukeren. Brukernes rolle skal styrkes gjennom et forpliktende samarbeid mellom brukerne selv, pårørende og fagfolk. Et samarbeid som anerkjenner brukernes egne erfaringer med og kunnskap om bedrings- og mestringsprosesser.

Kunnskapsgrunnlaget for det psykiske helsearbeidet er og skal være tverrfaglig og tverrvitenskapelig samt forskjellig fra den tradisjonelle medisinske kunnskapen (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1999). Særpreget er at arbeidet foregår i menneskers nærmiljø og hjem, på arbeidsplasser og gjennom langt mer fleksible og samarbeidsorienterte relasjoner mellom hjelper, bruker og nærstående samt andre involverte parter.

Det er gitt statlige ønsker om opptrapping av og fokus på lokalbasert psykisk helsearbeid. I St prp nr 1 (2004-05) Statsbudsjettet for 2005, pekes det på hvilke områder som særlig skal ajourføres og følges opp gjennom opptrappingsplanen. Områdene knytter seg til styrking av brukeres posisjon, innflytelse og rettigheter, desentraliserte tjenester ved overgang fra psykiatri til psykisk helsearbeid, økt kommunal innsats og omstrukturering av det psykiske helsevern.

Målene i opptrappingsplanen forutsetter endring og omstilling i holdninger, faglig perspektiv, arbeidsmetoder og kompetanse hos fagfolk som har oppgaver innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid. Lokalbasert psykisk helsearbeid fokuserer et normaliseringsperspektiv hvor myndiggjøring og en selvbestemmende brukerrolle står sentralt. Lokalsamfunnet er rammen for brukernes dagligliv og sentrale foki er familie, nettverk, bolig, arbeid og fritid. Rettigheter og tilgjengelighet i relasjon til arbeid, utdanning, fritid, kulturliv, bolig og informasjon vektlegges uavhengig av språk og kulturell bakgrunn. Det drøftes videre problemstillinger knyttet til økonomiske levekår. Alle disse områdene er og vil være sentrale elementer i lokalbasert psykisk helsearbeid. Det pekes også på en styrking av kommunenes ansvar og posisjon i arbeidet med mennesker som opplever psykiske vansker (Finansdepartementet, 2005).

Fremtiden er nå!

Opptrappingsplanen har styrket psykisk helsefeltet på mange områder, og har utvilsomt vært av betydning for mange mennesker. Særlig har utviklingen av psykisk helsearbeid i kommunene vært viktig, og gitt flere mennesker muligheter for tilrettelagte tilbud og verdigere liv. NFPH mener samtidig at ikke alle målsettingene i opptrappingsplanen er innfridd, og at det fortsatt er stort behov for å forsterke arbeidet med å innfri visjonene i årene framover.

Tidsskrift for psykisk helsearbeid har utviklet syv punkter der det tydeliggjøres en retning i utviklingen av psykisk helsearbeid (Nr. 2, 2008). Med utgangspunkt i disse vil vi presentere syv utfordringer som nå synes vesentlige for å få en ny omdreining i arbeidet:

• Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag. Psykisk helsearbeid er politisk virksomhet! Familie, venner, hjem, skole, arbeid og trygg økonomi er avgjørende for god psykisk helse.

Verdens helseorganisasjon peker på at psykisk helse blir forstått på ulike måter i ulike kulturer, og uttrykker skepsis overfor universelle definisjoner av fenomenene. Forståelser av og kunnskap om psykisk helse og uhelse framstår kontekstavhengig, og må studeres i de sammenhengene de viser seg. Vi lever i et samfunn som domineres av individuelle forklaringsmodeller, og søker etter kontekstuavhengige svar. Dette slører vårt blikk og fører til en overdrevent tro på at helseproblemer er forankret i enkeltmennesker og gjerne da det biologiske arvematerialet.

Dette svekker vår oppmerksomhet mot betydningen familie, venner, skole, bolig, skole, arbeid og økonomi har for psykisk (u)helse og psykisk helsearbeid. Individualiseringen gjør at vi ikke får øye på den samfunnsskapte uhelsen. Vi godtar derigjennom at befolkningen får psykiske helseproblemer uten at vi retter kritiske spørsmål til den velferdspolitikken som føres. Psykisk helse og psykisk helsearbeid må politiseres ikke bare i form av diskusjoner omkring bevilgninger til tjenesteapparatet, men kanskje først og fremst i form av tydeliggjøring av og diskusjoner omkring de politiske veivalg som skaper psykiske lidelser.

• Sykdomsmodellen må forlates som det dominerende paradigmet i feltet. Hold fokus på mestring av hverdagsliv, på ressurser og kompetanse - ikke avvik, symptomer og diagnoser.

Historisk sett har det vi kaller psykiske lidelser blitt definert som et anliggende for den medisinske disiplin. Det har vært legene og sykehusene som skal gi hjelp, og det har vært psykiatrien, her forstått som disiplin innen medisinen, som har hatt kunnskapen og metodene for behandling. Feltet har på denne måten adoptert sykdomsmodellen fra somatikken. Naturvitenskapelige forståelsesformer og en diagnostiserings- og klassifiseringstankegang har dermed i stor grad blitt bestemmende for forståelse og behandling i møte med mennesker med psykiske problemer. Psykiske lidelser møtes med kartlegging, diagnostisering og behandling med tilhørende metoder/teknikker. Spørsmålet er om vi ikke nå bør føre feltet og det psykiske helsearbeidet ut av et slikt paradigme. Psykiske vansker vil alltid være innvevd i den enkelte persons historie, relasjoner og virkelighetsforståelse, og knyttet være tett knyttet sammen med de livsbetingelsene den enkelte lever under.

Derfor vil psykiske vansker vanskelig la seg fange inn i generelle diagnostiske klassifiseringssystem og møtes med standardiserte behandlingsmetoder - uten at helt vesentlige aspekter går tapt. Sykdomsmodellen står i fare for å snevre inn våre perspektiver og samtidig innsette ekspertene som autoriteter på våre liv. Dette gjør at den som eier problemet og opplevelsen, blir fremmedgjort og opplever seg som avmektig i forhold til endringsarbeidet.

Psykisk helsearbeid må forstås som kontekstuelt arbeid. Det handler om å forstå det enkelte menneske og dets opplevde problemer i lys av deres historie, den sammenhengen de lever i, de relasjoner de står i og i lys av deres forståelse av seg selv og virkeligheten. Slik sett vil psykisk helsearbeid dreie seg om å forsøke å gå den enkelte i møte og i samarbeid utvikle en forståelse og gå inn i et endringsarbeid.

Psykisk helsearbeid er tjent med å vende seg fra et sykdomsfokus til et helsefokus. De viktige spørsmål blir da: Hva kan være helsebringende i min situasjon og i mitt liv? Hvordan kan endring skje i den sammenheng jeg står i? Hvordan kan en mulig vei til bedring se ut for meg i min situasjon? Samarbeid for bedring blir da ikke forstått som behandling av en sykdom, men som en søken etter hva som kan skape bedring, hva som kan bidra til mestring av hverdagen og hva som skal til for å inkluderes i sosiale fellesskap og i samfunnet generelt.

• Lytt til folks erfaringer og tro på det de sier. Etikk og dialog må komme først. Hjelpen må forankres i folks egne erfaringer av hva som er til best hjelp.

I psykisk helsearbeid kan det se ut som om de etiske aspektene ved møtene mellom mennesker kanskje er helt vesentlige når en skal forsøke å identifiseres det som er virksomt og skaper endring. Det er når gode møter og gode dialoger oppstår mellom mennesker at endring ofte skjer. Bedringshistorier som fortelles av dem som har egenerfaring peker ofte på slike etisk-relasjonelle forhold. Slik sett blir de etiske kvalitetene ved måten vi møter den andre på, helt sentralt i psykisk helsearbeid. Det er i stor grad gjennom dialogen at vi trer inn i hverandres liv, og virker inn på hverandre.

Vi skaper og gjenskaper virkeligheten i møter med hverandre. Gjennom dialogene kan også våre liv endres. Etikken og dialogen bør dermed ha en primær plass i psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid må bli til - både når det gjelder arbeidet med den enkelte og når det gjelder utvikling av fag og praksis - ved at en lytter til hva folks egne erfaringer og refleksjoner og tror på det de sier. Den kunnskapen og forståelsen den enkelte har om seg selv, sin historie, etniske bakgrunn og sitt forhold til sine omgivelser må være helt grunnleggende å få frem i endringsarbeidet.

I forskningen på bedringsprosesser har en gått til mennesker som har opplevd å komme seg fra psykiske problemer og spurt hva som hjalp dem. Denne forskningen har dermed på en systematisk måte frembrakt erfaringskunnskap som kan være med å forme psykisk helsearbeid, både fag og praksis. Den erfaringskunnskap som slik kvalitativ forskningen frembringer, ser ut til å peke på andre forhold enn de som ifølge en sykdomsmodell skulle være vesentlige. Det som ofte blir fremhevet som viktig er betydningsfulle, personlige møter med andre. Relasjoner som utvikler seg.

Dette kan være møte med profesjonelle eller det kan være andre personer i den enkeltes omgivelser. Erfaringsstemmene sier oss også at den enkeltes eget arbeid og innsats står helt sentralt, og at ulike sosiale livshendelser ofte representerer avgjørende vendepunkter. Slike endringsskapende elementer som mennesker med erfaring fremhever, må vi spille på lag med i det psykiske helsearbeidet.

• Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det. Hjelpen må være frivillig og tjenestetilbudet må være mangfoldig slik at folk får reelle valgmuligheter.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) kunne vi lese følgende: ”Mange pasienter med psykiske lidelser får ikke det tilbudet de har krav på. Økte ressurser er alene ikke nok for å nå målene i opptrappingsplanen for psykisk helse. Det trengs til dels store omstillinger og omstruktureringer. Endring av virksomhetskulturer og holdninger i tjenesteapparatet er en av de viktigste uløste oppgavene.” (s. 2) Fremdeles får mange mennesker ikke den hjelpen de trenger, når de trenger den. Aldri før er det blitt overført mer penger til tjenesteapparatet.

Men: - Hvor ble endringen av virksomhetskultur av? Hva skjedde med holdningsarbeidet blant ansatte innen psykisk helsefeltet? Diskusjonen om frivillig hjelp kontra tvangsbruk, dreier seg i tillegg til lovverk, også i stor grad om holdninger, organisasjonskultur, standardiserte arbeidsformer og profesjonsmakt. Den høye tvangsbruken bidrar til å undergrave brukernes tillit til hjelpeapparatet og dette fører til store motsetninger mellom den som trenger hjelp – og den som skal hjelpe.

Når de som fatter vedtak om tvang gjør dette før det er forsøkt andre alternativer, eller tvangsinnlegger mennesker som ville ha gått med på å få hjelpen frivillig, vitner dette om moralsk ansvarsfraskrivelse. All dokumentasjonen som foreligger om brukeres erfaringer med senskader etter tvangsinnleggelser, viser et stort behov for kvalitetsutvikling og et skrikende behov for å utvikle alternativer slik at praksis endres og folk får reelle muligheter til å opprettholde kontrollen over eget liv.

• Ulike levemåter og annerledestenkende/følende må anerkjennes som menneskelige. Stigmatisering og sosial eksklusjon må påtales og stoppes. Menneskerettighetene må fokuseres og overholdes.

Parallelt med en generell velstandsutvikling i samfunnet, kan det se ut for at livsrommet for den enkelte snevres inn. Mennesket av i dag skal både være spesielle og unike, men samtidig innenfor regulerte rammer. Det er lite rom for grensesprengende annerledeshet i hverdagen - selv om det også her finnes gode eksempler. Mennesker med psykiske lidelser stigmatiseres fort i media og blant folk flest, og offentligheten kobler foruroligende fort spørsmål om farlighet til psykiske lidelser. Det er i slike sammenhenger heller ikke uvanlig med demonisering av mennesker med psykiske problemer.

Å påpeke stigmatisering og forsøk på eksklusjon av mennesker med psykiske problemer og lidelser, må også være del av en profesjonell yrkesutøvelse. Enkeltmenneskets verdighet må i mye større grad fokuseres; uansett måte å leve på. Dette gjelder i særlig grad mennesker med innvandrerbakgrunn, som kan ha erfart mangel på likeverdighet i tjenester og manglende hensyn til enkeltmenneskers verdighet fra ulike fagpersoner. Psykisk helsearbeid må fokusere inkludering i nærmiljø og ha som visjon at alle skal inviteres til aktivt medborgerskap. Menneskerettighetene skal gjelde for alle.

• Hold fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner. Den profesjonsbaserte makten må identifiseres og reduseres. Ansett flere mennesker med brukererfaring som sin viktigste kompetanse.

I dag er det samarbeid med brukerne og deres kompetanse som gjelder. Dette stiller andre krav til de ulike profesjonene. Grensen mellom profesjonene har endret seg de siste årene. Mange ansatte har både sammensatte erfaringer og utdanninger utover kun profesjon som relevant kompetanse i psykisk helsearbeid. Brukere framhever betydningen av medmenneskelighet, åpenhet, ekthet og kunnskaper hos den gode hjelperen, ikke primært profesjonen.

Den store utfordringen er viljen og evnen hos de ulike profesjonene til å samarbeide fruktbart, lytte og fremme ulike kunnskapstyper. Kunnskap fra både fag og erfaring er rimelig sammenfallende når det gjelder synet på gode hjelpere. Det handler mer om person og relasjon enn profesjon og metode. Det blir da nærliggende å fokusere sterkere på utvikling av personlig og faglig kompetanse både i utdanninger og tjenestetilbud, og mindre fokus på utvikling av profesjonsidentitet.

Helse- og sosialarbeidere har makt og utøver makt. Forholdet mellom tjenesteutøver og bruker er asymmetrisk. Denne ujevne maktfordelingen må erkjennes. Hvordan forholder vi oss til dette? Det er på tide at helsearbeidere går sammen om å bedre kultur og holdninger i tjenestene, i stedet for å være opptatt av egne behov. Å gi fra seg makt er ikke enkelt, det viser historien. Er fagfolkene villige, og i stand til å dele makten, og til å gi fra seg noe av makten til brukere av tjenestene?

En mulig lakmustest på dette spørsmålet er forholdet til brukeransettelser, og slik sett en aktiv verdsetting den erfaringsbaserte kunnskapen. En bevisst ansettelsespolitikk av mennesker med brukererfaring i psykisk helsearbeid vil tilføre feltet dypere erkjennelse og forståelse av dagens utfordringer mht å møte og fremme psykisk helse. Det handler om å erkjenne ulike typer kunnskap. De ulike kunnskapsområder kan sammen øke vår kompetanse til å fremme og bedre menneskers psykisk helse.

• Unngå fragmentering og manglende sammenheng i tjenestene. Etabler ett tjenestenivå med en ledelse – forankret lokalt.

Stortingsmelding 25 varslet en større omorganisering i feltet i retning av større desentralisering av tjenestene med nedbygging av sykehuspsykiatrien og kraftig oppbygging av kommunalt psykisk helsearbeid. Dette har vist seg vanskelig å gjennomføre både økonomisk og organisatorisk. Fremdeles strever tjenestene med manglende samarbeid og koordinering på tvers av tjenestenivå. Myndighetene peker på at flere mennesker har fått hjelp innen psykisk helsevern, men uttrykker bekymring over at mennesker med alvorlige psykiske lidelser ikke får den hjelpen de har behov for. Det er da ekstra bekymringsfullt at det skapes et økende skille mellom tjenester på kommunalt nivå og tjenester på spesialisthelsetjenestenivå. Et slikt skille stimulerer til ulik terminologi og kunnskapsforankring, og vanskeliggjør felles kunnskapsutvikling, kommunikasjon og samhandling i feltet.

Modellen med ulike nivå og styring på tjenestene i psykisk helsearbeid framstår kostnadsdrivende, unødig byråkratisk og skaper en gråsone mellom tjenestene. En gråsone som fører litt for mange mennesker ut i tåka. Modellen vanskeliggjør styring og skaper større behov for psykisk helsearbeid. Norge har utviklet en modell med to parallelle spor. Vi trenger å samle tjenesten for psykisk helsearbeid på et nivå. I tråd med visjonene i opptrappingsplanen må denne ledelsen forankres lokalt.

Psykisk helsearbeid er et felt i stadig omforming, og skal være det. Samtidig skjemmes feltet av en manglende definisjonsmessig avklaring. Vi vil derfor avslutningsvis presentere en definisjon som har forankring i det overstående, og som etter vår oppfatning kan bidra til å holde fokus og stimulere til videreutvikling av feltet. Psykisk helsearbeid er et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt, og omfatter alle deler av tjenestene.

Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Dette gjelder uansett etnisk og kulturell bakgrunn. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø.

Rådet for psykisk helse har utarbeidet syv kjensgjerninger for tjenestetilbudet innen psykisk helse (http://www.psykiskhelse.no) Disse kjensgjerningene er basert på et fireårig Kvalitetsutviklingsprosjekt (KUP) som gjennom systematisk kunnskapsutvikling gir grunnlag for å si hva som er god kvalitet i psykisk helsetjenester. Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid slutter seg til disse syv kjensgjerningene og ønsker å arbeide for at disse blir realisert og konkretisert i et hvert samarbeid i psykisk helsearbeid:

1. Det trengs tjenestenettverk, ikke tjenestekjeder
2. Det en bruker kan, må tjenestene ikke gå glipp av
3. Vi trenger skreddersøm og valgfrihet
4. Vi lever i hverdagen og må få hjelp i hverdagen
5. Gode tjenester trenger sjelden tvang
6. Ansatte brukere hever kvaliteten
7. Utdanninger må følge utviklingen

På denne bakgrunn vil Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid særlig arbeide for:

1. Et mangfold av forståelser i relasjon til psykisk uhelse kombinert med at den medisinske sykdomsmodellen må detroniseres.
2. Alle tilbud om psykisk helsehjelp skal være basert på frivillighet.
3. Det må ansettes personer med egenerfaring i alle psykisk helsetjenester.
4. Fagpersoner med psykisk helsearbeidkompetanse og psykisk helsearbeids arbeidsformer må gis sentral plass i alle psykiske helsetjenester.
5. Det må et etableres ett tjenestenivå i psykisk helse som er lokalt forankret.

HANDLINGSPROGRAM NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID 2010 - 2012

0. Innledning.

Årsmøtet ønsker gjennom handlingsprogrammet å gi styret noen tydelige bestillinger, samtidig som en ikke ønsker å detaljstyre arbeidet på alle områder.

Hvordan den fagpolitiske plattformen skal realiseres i den første ordinære årsmøteperioden, må det først og fremst være opp til styret å avgjøre, så langt mulig i dialog med medlemmene (se punkt 2c).

For å holde administrasjonskostnadene nede, oppfordres styret til å bruke (mest mulig kostnadsfrie) elektroniske løsninger der det er mulig. Dette vil særlig kunne føre til besparelser når det kommer til informasjon og kommunikasjon.

Styret oppfordres til å delegere (del-)oppgaver til øvrige medlemmer ved behov. NFPH ønsker å være en inkluderende og demokratisk organisasjon, på alle måter. Vi er en organisasjon med kunnskapsrike medlemmer, og det må vi utnytte. Og ikke minst i denne fasen trenger vi å ha med oss dugnadsånden.

En kommentar til kolonnen Periode i handlingsprogrammet og til milepælplanen (sist i dokumentet): Det ser ved første utkast ut til at dette blir omfattende arbeid på kort tid, men dette er arbeid som i stor utstrekning kan delegeres.

En måte å gjøre dette på, er at styret nedsetter en komité for hvert av de fem områdene som skal ha planer. Hver komité kan bestå av et styremedlem og tre medlemmer. Dette arbeidet kan gjøres via e-post og evt. et telefonmøte eller to.

Når hver gruppe ledes av et styremedlem, holder det at han / hun melder tilbake til styret, som til syvende og sist er ansvarlige for de endelige planene.

1. Organisasjonsbygging, organisasjonsutvikling og intern kommunikasjon

Vi er foreløpig en liten organisasjon, med få medlemmer og små midler. Men vi er en organisasjon med stort potensiale for nye medlemmer. Og vi har mange medlemmer med lang utdanning.

Årsmøtet ønsker at vi på det interne området bruker en del tid det første året på å skaffe oss oversikt og lage to planer. Dette trenger ikke være veldig omfattende, men det er viktig å få opp noen dokumenter som både gjør det lettere for styret å jobbe målrettet og kunnskapsbasert og lettere for medlemmene å ta del i organisasjonens utvikling.

Det skjer for tiden en voldsom utvikling i elektronisk kommunikasjon, ikke minst gjennom sosiale medier. Både når det gjelder kommunikasjonen innad i NFPH og mot omverdenen, vil dette kunne lette organisasjonsbyggingen og synliggjøringen. Punkt 1a og 1b er typiske eksempler på mål som vil understøttes av kunnskap og ferdigheter i bruk av elektronisk kommunikasjon.

Interimstyret har foreløpig bare opprettet en enkel blogg og en e-postliste som oppdateres i takt med utviklingen av medlemslista. Om bloggvirksomheten skal utvikles og / eller om det skal opprettes hjemmeside, og mange liknende spørsmål, må det nye styret ta stilling til i planen for intern kommunikasjon. Sist, men ikke minst: vi må vel ha logo; logoarbeidet pleier av en eller annen grunn å avstedkomme heftige og interessante diskusjoner.

Hvor stort medlemspotensialet er, er vanskelig å si. Det blir fort ”tenk på et tall”. Men interimstyret har likevel valgt å indikere en målsetting. Om vi klarer å skaffe oss 200 medlemmer blant kommunale tjenesteytere, 100 blant studentene ved videreutdanningene,100 blant statlige tjenesteytere og 100 blant andre pr. år, vil vi oppfylle målsettingen. Om dette er mulig, vet vi ikke, men det blir lettere å målrette verveinnsatsen om vi analyserer litt først.

Samarbeidet mellom TPH og NFPH (1.c) har alene potensiale til å gi oss mange medlemmer (fra og med 2011).

Vi har ikke forutsatt at det vil bli behov for betalte sekretariatsfunksjoner, kontordrift, etc., i årsmøteperioden. Skulle vi imidlertid vokse fortere enn forutsett, har styret muligheten til å kalle inn til ekstraordinært årsmøte.

Mål	Tiltak	Periode
1a. 1000 medlemmer pr 1.1. 2012	Utarbeide plan for medlemsverving. Gjennomføre plan	Plan utarbeidet 1.12.2010. Planen evalueres og utvikles hvert halvår og legges fram på årsmøtet i 2012
1b. Sørge for gode dialoger mellom styret og medlemmene	Utarbeide intern kommunikasjonsplan for NFPH. Gjennomføre plan	Plan utarbeidet 15. 9. 2010. Planen evalueres og utvikles hvert halvår og legges fram på årsmøtet i 2012
1c. Samarbeide med Tidsskrift for psykisk helsearbeid der det er ønskelig, naturlig og gagnlig	Fast post på styremøtene.	Eget kapittel i årsberetningen til årsmøtet i 2012
1.d. Oppfordre til og understøtte lokalt nettverksarbeid blant medlemmene. Lokale kontaktpersoner er ønskelig, etter hvert som organisasjonen vokser	Fast post på styremøtene	Eget kapittel i årsberetningen til årsmøtet i 2012

2. Interessepolitisk virksomhet og kontakt med andre aktører

Den eksterne informasjonsplanen må både ses i sammenheng med den interne kommunikasjonsplanen (1.b), verveplanen (1.c) og planen for interessepolitisk arbeid (2.c). Blogg / hjemmeside kan for eksempel ivareta både behovet for ekstern informasjon, intern kommunikasjon og deler av vervearbeidet.

Det blir spennende å se hvordan de etablerte aktørene på feltet, som profesjonsorganisasjonene, brukerorganisasjonene og Rådet for psykisk helse tar imot NFPH. Men dette vil uansett gå bedre for oss om vi jobber strategisk, gjennom en plan for samarbeid (2.b). Kanskje et initiativ til et årlig samarbeidsmøte er noe vi kan profilere oss på?

NFPH skal være høringsorgan. Å skrive høringsnotater er forøvrig en oppgave som egner seg godt for delegering i en organisasjon som vår. Kanskje en idé å lage en liste over medlemmer som kan tenke seg å bidra til høringer og å delta i noe ekstern møtevirksomhet, slik at ikke alt dette faller på styret?

Vi har en omfattende fagpolitisk plattform. Det er ikke gjort i en håndvending å operasjonalisere denne til en plan for interessepolitisk arbeid(2.c). Men det er desto viktigere at vi gjør det arbeidet grundig.

Kanskje noe av det første denne komiteen skal gjøre, er å sende ut et enkelt studieopplegg - fagpolitisk plattform, slik den blir vedtatt av årsmøtet, med noen spørsmål - og oppfordre medlemmer som bor nær hverandre til å møtes over en kopp kaffe og svare på spørsmålene?

Mål	Tiltak	Periode
2a. Info om NFPH til alle aktører på feltet innen 1.1.2011	Utarbeide ekstern informasjonsplan for NFPH. Gjennomføre plan	Plan utarbeidet 15.10.2010. Planen skal evalueres og utvikles hvert halvår og legges fram for årsmøtet i 2012
2.b. Etablere kontakt med og samarbeidsrutiner med sentrale aktører på feltet innen 1.5. 2011	Kartlegge feltet og lage rapport og plan for samarbeid. Gjennomføre plan	Kartlegging ferdig og plan utarbeidet 1.2.2011. Planen skal evalueres og utvikles hvert halvår og legges fram for årsmøtet i 2012
2c. Konkretisere mål og innhold i vedtekter, fagligpolitisk plattform og saker fra årsmøtet	Gå gjennom foreningens dokumenter. Be om innspill og prioriteringer fra medlemmene. Lage plan for interessepolitisk arbeid i perioden. Gjennomføre plan	Plan utarbeidet 1.11.2010. Planen evalueres og utvikles hvert halvår og legges fram for årsmøtet i 2010
2.d. Sette dagsorden og delta i den løpende debatt i dagspressen. Årsmøtet vil særlig presisere to saker: 1. arbeide for å ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og 2. sette fokus på behandlingskriteriet og psykisk helsevernloven	Skrive to kronikker i året. Skrive innlegg etter behov	I perioden
2.e. Utarbeide forslag til NFPHs forskningspris	Utrede behov for, forankring av og økonomisk grunnlag for prisen	I perioden. Utredning og forslag legges fram for årsmøtet i 2012

Milepælplan

Intern kommunikasjonsplan 15.9.2010

Ekstern informasjonsplan 15.10.2010

Plan for interessepolitisk arbeid 1.11.2010

Plan for medlemsverving 1.12.2010

Kartlegging av feltet 1.2.2011

Øvrige programpunkter Før årsmøtet 2012

BUDSJETT FOR NORSK FORENING FOR PSYKISK HELSEARBEID 2010 - 2011

Interimstyret minner om at et budsjett består av både bokstaver og tall. Dette budsjettet består kanskje av uvanlig mange bokstaver og uvanlig få tall. Men interimstyret har ikke sett hensiktsmessigheten av å utarbeide et detaljert budsjett for foreningen i den fasen vi er inne i nå.

Men vi kan tenke litt høyt, først om inntektssiden for 2010:

Kontingenten for 2010 er 300,- for ordinært medlemsskap og 200,- for student / honnør. Pr. 10. mai utgjør honnør- og studentmedlemsskap i størrelsesorden 15 % av det totale antall medlemsskap. En framskriving av dette betyr at om vi skulle nå målet i handlingsplanen om 500 medlemmer for 2010, vil kontingentinntekten totalt i år bli på

75 x 200,- = 15 000,- pluss 425 x 300,- = 127 500,-, til sammen 142 500,-

Nå har vi pr 10. mai allerede bokført 9 000,- i kontingentinntekter (se regnskapet), det gjør at summen over reduseres til 133 500,-. Men vi kan legge til overskuddet fra regnskapet: 61 634,- og ender da opp med en inntektsside for 2010 på 195 134,-

Mye kan sies om målsettingen i handlingsprogrammet om å nå 500 medlemmer i 2010. Det er slett ikke usannsynlig at det tallet bør justeres nedover ganske mye og ganske fort. Men vi har i hvert fall illustrert hvordan dynamikken i inntektssiden vår ser ut.

Vi går ikke inn på andre mulige inntektskilder for 2010.

Utgiftssiden 2010:

Om vi følger handlingsplanen, vil det også for resten av 2010 hovedsakelig være reiseutgifter det er snakk om. Litt avhengig av hvor de nye styremedlemmene bor, vil et par - tre styremøter ikke belaste oss veldig mye. Vi må forvente at arbeidet gradvis også vil medføre noe ekstern møtevirksomhet, men handlingsplanen tilsier for 2010 at det først og fremst handler om å utvikle foreningen internt og å legge grunnlag for mer utadrettet virksomhet fra 2011 og utover.

Det er vanskelig å se at det burde påløpe mye mer enn 10.000,- i utgifter for resten av 2010, gitt den erfaringen interimstyret har og gitt handlingsplanen.

Årsmøtet ser liten grunn til at kapitalen fra stiftelsesmøtet (55.000,-) skal røres i 2010. Årsmøtet ber om at denne beholdes som buffer / grunnkapital. Vi legger til grunn at medlemsøkningen i hvert fall vil bli så stor at utgiftssiden i 2010 dekkes av medlemskontingenten alene

Å sette opp budsjett for 2011 for en så fersk forening som vår, er nødvendigvis enda vanskeligere enn å sette opp et budsjett for det året vi er inne i, men noen tanker:

Vi kan komme til å miste noen medlemmer, særlig blant trygdede og studenter, som ikke får kontingentrabatt (studentene har også tilgang til Tidsskrift for psykisk helsearbeid (TPH) gjennom sine læresteder). På den annen side kan vi få mange nye medlemmer via samarbeidet med TPH.

Inntektssiden 2011:

Kontingenten for 2011 og 2012 er foreslått til 550,-. Av denne går 160,- til Universitetsforlaget for Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Det betyr at NFPH sitter igjen med 390,- pr medlem.

Om vi tenker på et tall og stipulerer at vi i hvert fall når 500 medlemmer (halvparten av tallet vi tenkte på i handlingsprogrammet) i løpet av 2011, vil vi ha kontingentinntekter på 195 000,- i 2011.

I tillegg er det for 2011 mulig å tenke at styret har kommet så lang at det er mulig å finne andre inntekter, for eksempel gjennom å arrangere et eller flere seminarer.

Utgiftssiden 2011:

Vi må påregne større utgifter i 2011 enn i 2010, primært som følge av mer utadrettet virksomhet. Årsmøtet ser imidlertid liten grunn til at kapitalen fra stiftelsesmøtet (55.000,-) skal røres i 2011 heller. Dersom medlemstilveksten skulle være mye lavere enn antatt, pålegger årsmøtet styret å drive nøkternt og å analysere årsakene, slik at årsmøtet i 2012 kan stake ut kursen videre.

Om medlemtilsveksten skulle være god og inntektene tilsier økt aktivitet, ber årsmøtet likevel om at styret i alle hovedsak bruker pengene i tråd med føringene i handlingsplanen og de av styret utarbeidede delplanene (se handlingsprogrammet).

Avslutningsvis:

Årsmøtet ber om, siden vi bare har årsmøte hvert andre år, at det avgis minst en mellomberetning om drift og økonomi i perioden, for eksempel i juni 2011. Denne kan for eksempel legges ut på NFPHs blogg, eller det tilsvarende elektroniske medium foreningen måtte disponere på angjeldende tidspunkt.

INNKOMMET FORSLAG, VEDTATT AV ÅRSMØTET

Noen av oss er såkalte medforskere og har et engasjement for tiden. Rådet for Psykisk Helse har uttalt at forskingssøknader der med - samforskere er engasjert, vil få førsteprioritet når det gjelder innstillinger til utdeling av midler fra Helse og Rehabilitering. Dette er gode signaler for oss medforskere, men problemet er at det ikke er frigjort midler til denne typen forskning. Vi sitter i noe som kan kalles et vakuum.

NFPH  krever at bevilgende myndigheter som f.eks. Helsedirektoratet og helseforetak setter av midler som muliggjør finansiering av medforskere i forskningsprosjekter. Dette må gjelde både prosjekter som utgår fra Rådet for psykisk helse gjennom Helse- og rehabilitering og fra høgskole / universitetsmiljøene”. Årsmøtet ber det nye styret om å formidle innholdet i vedtaket til de rette myndigheter og å arbeide for saken til innholdet i vedtaket er realisert.