10/17/2011
10/13/2011
Brukermedvirkning under skjerming
Brukermedvirkning under skjerming i akuttpsykiatri : en kvalitativ studie av muligheter for medvirkning under tvangsbehandling. Masteroppgave i psykisk helsearbeid av Wenke Iren Gamme
Hensikten med denne studien er å øke kunnskapen rundt pasientens muligheter for brukermedvirkning under skjerming. Åtte intervju av sykepleiere utgjør datamaterialet, og Grounded theory er brukt som analytisk tilnærming. Den kvalitative tilnærmingen til feltet viser at det fremkommer både hindringer, tilpasninger og muligheter for brukermedvirkning under skjerming. Begrepet anerkjennelse viser seg å være viktig for inkludering av brukermedvirkning.
Hensikten med denne studien er å øke kunnskapen rundt pasientens muligheter for brukermedvirkning under skjerming. Åtte intervju av sykepleiere utgjør datamaterialet, og Grounded theory er brukt som analytisk tilnærming. Den kvalitative tilnærmingen til feltet viser at det fremkommer både hindringer, tilpasninger og muligheter for brukermedvirkning under skjerming. Begrepet anerkjennelse viser seg å være viktig for inkludering av brukermedvirkning.
10/12/2011
10/04/2011
«Døgnåpen» akuttjeneste stenger klokken 16.00
Tilgjengelig, lavterskel, fleksibel. Slik skulle de ambulante akutteamene sikre rask og god hjelp for personer i akutte psykiske kriser innen 2008.
Hva med kriser etter stengetid?
Men istedenfor å være et døgnåpent supplement til det ordinære akuttilbudet ved sykehusene, har mange av landets ambulante akutteam åpningstider kun mellom 8 og 16.
Les saken hos Nettavisen.
Hva med kriser etter stengetid?
Men istedenfor å være et døgnåpent supplement til det ordinære akuttilbudet ved sykehusene, har mange av landets ambulante akutteam åpningstider kun mellom 8 og 16.
Les saken hos Nettavisen.
9/30/2011
Ragnfrid Kogstad har disputert
Ragnfrid Kogstad forsvarte sin doktoravhandling for graden dr.philos. 28. september: Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse.
Sammendrag:
Sosiolog Ragnfrid Kogstad har undersøkt pasienters egne erfaringer med det psykiske helsevernet og sett på hva slags innsikt disse erfaringene kan gi oss i behandlingskulturer, krenkelser, brukerrettigheter, bedringsprosesser, sosiale nettverks betydning, gyldiggjøring og makt. Undersøkelsen viser at psykiatriske pasienter/brukere av psykisk helsetjeneste opplever krenkelser i en grad som ikke kan forklares uten å ta med i betraktningen et system der det er legitimt å ignorere brukernes stemmer og hvor de profesjonelle, ut fra eget skjønn, kan vurdere brukerens selvinnsikt, samtykkekompetanse og behandlingsbehov. Samtidig ser vi at brukerne opplever svært ulike kulturer. Kulturer preget av dialog og respekt lever side om side med mer monologiske og instrumentelle kulturer. Brukerne erfarer klart de beste resultatene i møte med dialogiske kulturer. Videre viser sosiale nettverk seg ikke bare å være en buffer i krisesituasjoner, men kan også bety hjelp i selv de mest alvorlige kriser. De som mangler sosiale nettverk, er dobbelt utsatt; de risikerer også mer negative erfaringer i møte med det profesjonelle hjelpeapparatet. Brukernes egne beskrivelser av hva som hjelper handler særlig om gode relasjoner og tilfredsstillelsen av universelle, menneskelige behov, men peker også på de eksistensielle løsningene, og utfordrer dermed grunnleggende oppfatninger av hva som er innholdet i psykiske lidelser.
Nyere undersøkelser viser at temaene i denne undersøkelsen fra 2002 er like aktuelle i 2010. Det er fortsatt av største betydning å forstå hvordan verdighet kan beskyttes og krenkelser unngås. Lovgiving – bl.a. at norsk lovverk harmoniseres med FNs diskrimineringskonvensjon (2006) – er avgjørende, men også byggingen av dialogiske kulturer og en dypere, mer eksistensiell, forståelse av årsaker og innhold i psykiske lidelser. Gyldiggjøringen av brukerstemmene er også avgjørende for å kunne realisere demokratiets verdier knyttet til likeverdige kommunikasjonsfellesskap.
Sammendrag:
Sosiolog Ragnfrid Kogstad har undersøkt pasienters egne erfaringer med det psykiske helsevernet og sett på hva slags innsikt disse erfaringene kan gi oss i behandlingskulturer, krenkelser, brukerrettigheter, bedringsprosesser, sosiale nettverks betydning, gyldiggjøring og makt. Undersøkelsen viser at psykiatriske pasienter/brukere av psykisk helsetjeneste opplever krenkelser i en grad som ikke kan forklares uten å ta med i betraktningen et system der det er legitimt å ignorere brukernes stemmer og hvor de profesjonelle, ut fra eget skjønn, kan vurdere brukerens selvinnsikt, samtykkekompetanse og behandlingsbehov. Samtidig ser vi at brukerne opplever svært ulike kulturer. Kulturer preget av dialog og respekt lever side om side med mer monologiske og instrumentelle kulturer. Brukerne erfarer klart de beste resultatene i møte med dialogiske kulturer. Videre viser sosiale nettverk seg ikke bare å være en buffer i krisesituasjoner, men kan også bety hjelp i selv de mest alvorlige kriser. De som mangler sosiale nettverk, er dobbelt utsatt; de risikerer også mer negative erfaringer i møte med det profesjonelle hjelpeapparatet. Brukernes egne beskrivelser av hva som hjelper handler særlig om gode relasjoner og tilfredsstillelsen av universelle, menneskelige behov, men peker også på de eksistensielle løsningene, og utfordrer dermed grunnleggende oppfatninger av hva som er innholdet i psykiske lidelser.
Nyere undersøkelser viser at temaene i denne undersøkelsen fra 2002 er like aktuelle i 2010. Det er fortsatt av største betydning å forstå hvordan verdighet kan beskyttes og krenkelser unngås. Lovgiving – bl.a. at norsk lovverk harmoniseres med FNs diskrimineringskonvensjon (2006) – er avgjørende, men også byggingen av dialogiske kulturer og en dypere, mer eksistensiell, forståelse av årsaker og innhold i psykiske lidelser. Gyldiggjøringen av brukerstemmene er også avgjørende for å kunne realisere demokratiets verdier knyttet til likeverdige kommunikasjonsfellesskap.
9/19/2011
9/15/2011
Odd Volden om praksisnær kunnskap
Legene tar kroppen. Psykologene tar sjela. Det sosiale er overlatt til tilfeldighetene.
Her finner vi ett av de virkelig store problemene på psykisk helsearbeidfeltet: To yrkesgrupper har fått i oppgave å dekke et felt de umulig kan dekke med sin begrensede kunnskap og sin begrensede og begrensende praksis.
Jeg mener at alle gode krefter på feltet nå må gå inn for den tredje spesialiteten. Nå må vi synliggjøre det sosiale og brukerens preferanser, og kreve at masterkandidater i psykisk helsearbeid får mulighet til å gå et spesialiseringsløp som gir dem samme status som lege- og psykologspesialister.
Les Odd Voldens innlegg Den tredje spesialiteten hos NAPHA.
Følg Odd Volden på Twitter: http://twitter.com/consultinwith
Her finner vi ett av de virkelig store problemene på psykisk helsearbeidfeltet: To yrkesgrupper har fått i oppgave å dekke et felt de umulig kan dekke med sin begrensede kunnskap og sin begrensede og begrensende praksis.
Jeg mener at alle gode krefter på feltet nå må gå inn for den tredje spesialiteten. Nå må vi synliggjøre det sosiale og brukerens preferanser, og kreve at masterkandidater i psykisk helsearbeid får mulighet til å gå et spesialiseringsløp som gir dem samme status som lege- og psykologspesialister.
Les Odd Voldens innlegg Den tredje spesialiteten hos NAPHA.
Følg Odd Volden på Twitter: http://twitter.com/consultinwith
9/06/2011
Diskursanalytisk studie av stemmehøring
Selv om offisielle retningslinjer vektlegger inkludering av brukerperspektiver i forskning og helsetjenester, fremstår førstepersons-kunnskap om stemmehøring å være beskjedent representert innen den psykiatriske og psykologiske litteraturen. Førstepersons-kunnskaper om stemmehøring, er et sentralt fokus i denne kvalitative hovedoppgaven, som undersøker: 1. Hvordan omtaler personer med stemmehørererfaringer det å høre stemmer som andre ikke hører? 2. Hvordan skiller diskursene som kan rekonstrueres fra informantenes omtaler, seg eventuelt fra den biomedisinske psykiatridiskursen? Informasjon fra fem personer med stemmehørererfaringer ble samlet gjennom et semistrukturert intervju og selektering av blogginnlegg fra fire blogger.
Hovedoppgave i psykologi: En diskursanalytisk studie av stemmehøring, informert av personer med stemmehørererfaringer av Lill Susann Ynnesdal Haugen
Hovedoppgave i psykologi: En diskursanalytisk studie av stemmehøring, informert av personer med stemmehørererfaringer av Lill Susann Ynnesdal Haugen
9/04/2011
Planlegger forskerskole for psykisk helsearbeid
-I dag er det veldig mange små miljøer i Norge som driver med forskning på psykisk helsearbeid, nå ønsker vi å forende kreftene, sier Bengt Karlsson.
Bengt Karlsson er professor i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Buskerud. Han leder gruppen som nå arbeider med få på plass en nasjonal forskerskole for psykisk helsearbeid.
Les mer hos hos NAPHA.
Bengt Karlsson er professor i psykisk helsearbeid ved Høyskolen i Buskerud. Han leder gruppen som nå arbeider med få på plass en nasjonal forskerskole for psykisk helsearbeid.
Les mer hos hos NAPHA.
8/25/2011
NOU 2011:9 på høring
Helse- og omsorgsdepartementet sender nå på høring NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern.
Høringsbrev
Høringsinstanser
Høringsfristen er tirsdag 3. januar 2012.
Høringsbrev
Høringsinstanser
Høringsfristen er tirsdag 3. januar 2012.
7/01/2011
6/27/2011
Orefellens dissens
Lenke til Hege Orefellens dissensuttalelse til lovutvalgets innstilling: Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre
6/25/2011
6/14/2011
Ketil Lund med kronikk om tvang
Ketil Lund har en kronikk om psykiatrisk tvang i dagens Klassekampen. Den begynner slik:
Over 160 år etter tvangslovenes inntog finns det ikke pålitelige tall for den svære bruken av tvang i det psykiske helsevernet. I 2009 var det antakelig nærmere 9000 tvangsinntak. For tvangsmedisinering er det ikke engang mulig å angi omtrentlige tall. Bruken av mekaniske tvangsmidler har vært sterkt økende på 2000-tallet.
Tvangsbruken har røtter i en lang og dyster tradisjon med store institusjoner som degenererte til oppbevaringsanstalter for en mangfoldig skare av psyko-sosialt nedkjørte og lidende mennesker. I 1961, da sinnssykeloven av 1848 ble avløst av lov om psykisk helsevern, var rundt 8000 personer til enhver tid innesperret i sinnssykevesenets anstalter; et avstengt, overbefolket og skremmende univers med omfattende menneskerettskrenkelser, som hverken politikere, presse, rettsforvaltere eller vi andre viste noen interesse.
Det var situasjonen jeg møtte, på begynnelsen av 1970-tallet, som statens advokat i saker mot mennesker som krevde seg utskrevet. Norge hadde nylig hadde måttet innføre en slik adgang på grunn av Den europeiske menneskerettskonvensjon. I rettssalene regjerte tvangspsykiatrien; min største bragd som advokat den gangen var nok at jeg omsider klarte å tape en sak for staten.
Over 160 år etter tvangslovenes inntog finns det ikke pålitelige tall for den svære bruken av tvang i det psykiske helsevernet. I 2009 var det antakelig nærmere 9000 tvangsinntak. For tvangsmedisinering er det ikke engang mulig å angi omtrentlige tall. Bruken av mekaniske tvangsmidler har vært sterkt økende på 2000-tallet.
Tvangsbruken har røtter i en lang og dyster tradisjon med store institusjoner som degenererte til oppbevaringsanstalter for en mangfoldig skare av psyko-sosialt nedkjørte og lidende mennesker. I 1961, da sinnssykeloven av 1848 ble avløst av lov om psykisk helsevern, var rundt 8000 personer til enhver tid innesperret i sinnssykevesenets anstalter; et avstengt, overbefolket og skremmende univers med omfattende menneskerettskrenkelser, som hverken politikere, presse, rettsforvaltere eller vi andre viste noen interesse.
Det var situasjonen jeg møtte, på begynnelsen av 1970-tallet, som statens advokat i saker mot mennesker som krevde seg utskrevet. Norge hadde nylig hadde måttet innføre en slik adgang på grunn av Den europeiske menneskerettskonvensjon. I rettssalene regjerte tvangspsykiatrien; min største bragd som advokat den gangen var nok at jeg omsider klarte å tape en sak for staten.
6/12/2011
En ressursorientert musikkterapi
Å utforske hva et ressursorientert perspektiv på musikkterapi kan innebære for arbeid innenfor psykisk helse og omsorg har vært fokus for min forskning de siste årene. Jeg har gjort en kvalitativ forskningsstudie basert på min egen praksis i en psykiatrisk institusjon. Jeg har studert litteratur for å finne frem til teori som kan informere en slik praksis, og studert musikkterapicase for å få en bedre forståelse for hva ressursorientert musikkterapi kan innebære.
En ressursorientert musikkterapi av Randi Rolvsjord (bokkapittel)
En ressursorientert musikkterapi av Randi Rolvsjord (bokkapittel)
6/10/2011
Morgenbladet om Paulsrud-utvalget
Om nøyaktig en uke kommer etter planen utredningen (NOU) om regler for bruk av tvang, skriver Morgenbladet.no. Mot én stemme (Hege Orefellens) går utvalget inn for å bevare dagens vilkår for å sette i verk tvang, samt at adgangen til å tvangsmedisinere beholdes.
Morgenbladets papirutgave har mer om saken.
6/01/2011
Samarbeidsbasert forskning
Larry Davidson er professor i psykiatri og direktør for Program for Recovery and Community Health og Institution for Social and Policy Studies ved Yale University.
Hans samarbeid med HiBu gjennom Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR) strekker seg tilbake til 1996, da han og professor Marit Borg ved Avdeling for Helsefag innledet et felles forskningsprosjekt om psykisk helse.
Davidson har gjestet Norge mange ganger tidligere. Denne gangen er han i Drammen for å delta på IFRPs forskningsworkshop om psykisk helse og rus, der han skal holde det innledende foredraget. Tema er samarbeidsbasert forskning.
- Det handler om å involvere personer med alvorlige psykiske lidelser i forskningsprosessen, ikke som deltakere, men som medforskere.
Les mer hos HiBu.
Hans samarbeid med HiBu gjennom Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR) strekker seg tilbake til 1996, da han og professor Marit Borg ved Avdeling for Helsefag innledet et felles forskningsprosjekt om psykisk helse.
Davidson har gjestet Norge mange ganger tidligere. Denne gangen er han i Drammen for å delta på IFRPs forskningsworkshop om psykisk helse og rus, der han skal holde det innledende foredraget. Tema er samarbeidsbasert forskning.
- Det handler om å involvere personer med alvorlige psykiske lidelser i forskningsprosessen, ikke som deltakere, men som medforskere.
Les mer hos HiBu.
5/22/2011
Dugnad for frihet - Vil du være med?
Hvordan ønsker du å bli møtt når du opplever livskriser og psykiske problemer?
Det finnes gode tilbud innenfor lokalt psykisk helsearbeid og innenfor psykisk helsevern, og mange opplever å få god hjelp.
Men brukererfaringer og offentlige utredninger viser også at mange blir møtt med nedlatende holdninger, sykeliggjøring og manglende helhetssyn. I tillegg opplever mange å ikke få hjelp når de trenger det.
Brukermedvirkning er lovpålagt, likevel opplever mange å bli utsatt for unødvendig tvang og maktovergrep. Politiske føringer legger vekt på å redusere tvangsbruk. Man ønsker å forebygge tvang gjennom blant annet å utvikle alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud. Dugnad for frihet er et slikt alternativ.
Les mer hos http://www.dugnadforfrihet.no/
Det finnes gode tilbud innenfor lokalt psykisk helsearbeid og innenfor psykisk helsevern, og mange opplever å få god hjelp.
Men brukererfaringer og offentlige utredninger viser også at mange blir møtt med nedlatende holdninger, sykeliggjøring og manglende helhetssyn. I tillegg opplever mange å ikke få hjelp når de trenger det.
Brukermedvirkning er lovpålagt, likevel opplever mange å bli utsatt for unødvendig tvang og maktovergrep. Politiske føringer legger vekt på å redusere tvangsbruk. Man ønsker å forebygge tvang gjennom blant annet å utvikle alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud. Dugnad for frihet er et slikt alternativ.
Les mer hos http://www.dugnadforfrihet.no/
Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern 2011
Vi samarbeider i år med Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR) ved Høgskolen i Buskerud og Norsk forening for psykisk helsearbeid (NFPH) og inviterer til seminar og prisutdeling fredag 9. desember 2011 kl. 10.00-15.00 på Høgskolen i Buskerud i Drammen.
Årets tema: Hvordan gjør vi psykisk helsevern mer menneskelig?
Blant innlederne finner vi Larry Davidson, Trond Aarre, Grethe Johnsen, Victoria Ibabao Edwards, Runa Øvland, Olav Tangvald-Pedersen, Odd Volden og Bengt Karlsson.
Husk å sette av dagen! Program
Deltakeravgift: 700,- / 350,-
Begrunnede forslag på kandidater til prisen sendes Inger Beate Larsen på e-post: inger.b.larsen@uia.no innen 1. november.
Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern
Inger Beate Larsen, Arnhild Lauveng, Iris Anette Olsen, Anders J.W. Andersen, Bengt Karlsson, Torbjørn Steinhaug og Odd Volden
Årets tema: Hvordan gjør vi psykisk helsevern mer menneskelig?
Blant innlederne finner vi Larry Davidson, Trond Aarre, Grethe Johnsen, Victoria Ibabao Edwards, Runa Øvland, Olav Tangvald-Pedersen, Odd Volden og Bengt Karlsson.
Husk å sette av dagen! Program
Deltakeravgift: 700,- / 350,-
Begrunnede forslag på kandidater til prisen sendes Inger Beate Larsen på e-post: inger.b.larsen@uia.no innen 1. november.
Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern
Inger Beate Larsen, Arnhild Lauveng, Iris Anette Olsen, Anders J.W. Andersen, Bengt Karlsson, Torbjørn Steinhaug og Odd Volden
5/20/2011
Dansk-norsk sykepleieforskningstidsskrift
Nordisk sygeplejeforskning er en sammenslåing av Dansk tidskrift for sygeplejeforskning og Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. Tidsskriftet har som formål å styrke sykepleiefagets vitenskapelige grunnlag gjennom å formidle og spre kunnskap om klinisk og teoretisk forskning og utvikling knyttet til sykepleie, og de vitenskapelige metoder som benyttes i forskningen.
Tidsskriftet har i tillegg til en ansvarlig redaktør to nasjonale redaktører i henholdsvis Danmark og Norge. Det knyttes også to redaksjonsgrupper til tidsskriftet på nasjonalt plan.
Tidsskriftet fins online på idunn.no, og første nummer er her.
Tidsskriftet har i tillegg til en ansvarlig redaktør to nasjonale redaktører i henholdsvis Danmark og Norge. Det knyttes også to redaksjonsgrupper til tidsskriftet på nasjonalt plan.
Tidsskriftet fins online på idunn.no, og første nummer er her.
Abonner på kommentarer
